Semi-naturlig hevdregime

Miljøfaktoren LM-HR Semi-naturlig hevdregime beskriver de fire ulike hevdregimene som definerer tre hovedtyper av semi-naturlig mark i NiN 3.0. NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TK02 Semi-naturlig strandeng kan ha preg av slått, husdyrbeiting eller kombinasjonen av slått og beiting. NA-TK03 Kystlynghei er betinget av et lyngbrenningsregime som i tillegg til brenning inkluderer beiting, eventuelt også lyngslått.Hovedtypen NA-TK01 Semi-naturlig eng oppsto dels på grunn av LM-HR_A beiting, dels på grunn av LM-HR_C slått eller en kombinasjon av beiting og slått (LM-HR_B). De aller fleste semi-naturlige enger som fortsatt er i bruk, blir brukt som beitemark. Da endres preget gradvis fra slåttemarkspreg til beitemarkspreg. Mange semi-naturlige enger har nå et tydelig preg av husdyrbeiting samtidig som det fortsatt finnes klare spor som viser at dette er tidligere slåttemark, for eksempel steingjerder og rydningsrøyser. NA-TK02 Semi-naturlig strandeng har, også historisk, først og fremst vært brukt som beitemark (LM-HR_A beiting), men slått har også forekommet i NA-TK02 Semi-naturlig strandeng. Hevdregimet LM-HR_B som omfatter både slått og beite var tidligere vanlig i NA-TK01 Semi-naturlig eng og forekom også i NA-TK02 Semi-naturlig strandeng. Det var vanlig at slåttemark ble etterbeitet på høsten, etter at slåtten var unnagjort. En del slåtteenger ble også beitet en kort periode på våren før husdyrene ble sluppet på utmarksbeite. LM-HR_D omfatter det spesielle hevdregimet som er opphav til NA-TK03 Kystlynghei. Det kjennetegnes av en kombinasjon av regelmessig brenning av lyng og husdyrbeite hele eller store deler av året. Brenningen revitaliserer veksten hos røsslyng Calluna vulgaris, som er den viktigste beiteplanten for sau i kystlyngheia. Unge røsslyngskudd har høyere bladmasse enn gamle planter, og brenningen sørger derfor for å fornye fôrressursene i lyngheiene. Tidligere ble også røsslyng slått til vinterfôr.