LM-HR Semi-naturlig hevdregime er en kompleks miljøfaktor som beskriver fire forskjellige hevdregimer i semi-naturlig mark.
Miljøfaktoren LM-HR Semi-naturlig hevdregime beskriver de fire ulike hevdregimene som definerer tre hovedtyper av semi-naturlig mark i NiN 3.0. NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TK02 Semi-naturlig strandeng kan ha preg av slått, husdyrbeiting eller kombinasjonen av slått og beiting. NA-TK03 Kystlynghei er betinget av et lyngbrenningsregime som i tillegg til brenning inkluderer beiting, eventuelt også lyngslått.
Hovedtypen NA-TK01 Semi-naturlig eng oppsto dels på grunn av LM-HR_A beiting, dels på grunn av LM-HR_C slått eller en kombinasjon av beiting og slått (LM-HR_B). De aller fleste semi-naturlige enger som fortsatt er i bruk, blir brukt som beitemark. Da endres preget gradvis fra slåttemarkspreg til beitemarkspreg. Mange semi-naturlige enger har nå et tydelig preg av husdyrbeiting samtidig som det fortsatt finnes klare spor som viser at dette er tidligere slåttemark, for eksempel steingjerder og rydningsrøyser. NA-TK02 Semi-naturlig strandeng har, også historisk, først og fremst vært brukt som beitemark (LM-HR_A beiting), men slått har også forekommet i NA-TK02 Semi-naturlig strandeng. Hevdregimet LM-HR_B som omfatter både slått og beite var tidligere vanlig i NA-TK01 Semi-naturlig eng og forekom også i NA-TK02 Semi-naturlig strandeng. Det var vanlig at slåttemark ble etterbeitet på høsten, etter at slåtten var unnagjort. En del slåtteenger ble også beitet en kort periode på våren før husdyrene ble sluppet på utmarksbeite. LM-HR_D omfatter det spesielle hevdregimet som er opphav til NA-TK03 Kystlynghei. Det kjennetegnes av en kombinasjon av regelmessig brenning av lyng og husdyrbeite hele eller store deler av året. Brenningen revitaliserer veksten hos røsslyng Calluna vulgaris, som er den viktigste beiteplanten for sau i kystlyngheia. Unge røsslyngskudd har høyere bladmasse enn gamle planter, og brenningen sørger derfor for å fornye fôrressursene i lyngheiene. Tidligere ble også røsslyng slått til vinterfôr.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi HR-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
LM-HR Semi-naturlig hevdregime beskriver en grunnleggende egenskap ved semi-naturlige naturtyper, det vil si NA-TK01 Semi-naturlig mark, NA-TK02 Semi-naturlig strandeng, NA-TK03 Kystlynghei og NA-TL01 Ny eng med semi-naturlig preg. Disse natursystemene dekker kun en liten andel av Norges areal, og forekommer spredt både langs kysten og i innlandet til opp i lavalpin sone. Variabelen er derfor aktuell over store deler av landet der disse natursystemene forekommer.
LM-HR Semi-naturlig hevdregime deles i fire basisklasser.
Variabelen erstatter de to miljøfaktorene HR Semi-naturlig hevdregime SP Slåttemarkspreg i NiN 2.3.
LM-HR_A beiting i NiN 3.0 tilsvarer HR·0 & SP·0 i NiN 2.3. LM-HR_B beiting og slått i NiN 3.0 inngår i HR·0 i NiN 2.3, men kombinasjonen av beiting og slått er ikke eksplisitt fanget opp i NiN 2.3. LM-HR_C slått i NiN 3.0 tilsvarer HR·0 & SP·a i NiN 2.3. LM-HR_D lyngbrenningsregime i NiN 3.0 tilsvarer HR·a i NiN 2.3.
Kunnskapen om hevdregimer i semi-naturlig mark er generelt god, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om effektene av slått eller beite på artssammensetningen. Det er også ønskelig med mer kunnskap om hvordan beiting endrer semi-naturlig eng med opprinnelig slåttemarkspreg. Det er også behov for mer kunnskap om utbredelsen av lyngbrenning i kystlyngheias randområder mot sør, øst og nord. Omfanget av lyngslått er lite kjent.
LM-HR Semi-naturlig hevdregime er dLKM i NA-TK01 Semi-naturlig eng, NA-TK02 Semi-naturlig strandeng og NA-TK03 Kystlynghei. Variabelen er også oLKM i NA-TK01 Semi-naturlig eng, NA-TK02 Semi-naturlig strandeng, NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg, NA-TO03 Oppdyrket varig eng og NA-VK02 Semi-naturlig våteng.
Norderhaug A, Austad I, Hauge L og Kvamme M (1999) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. – Landbruksforlaget, Oslo.