Naturkompleksenheten omfatter områder nær foss eller fossestryk som er preget av forstyrrelse forårsaket av vannsprut fra fossen.
NK-D03 Fossesprutkompleks er knyttet til fosser og fossestryk i elver med så stor vannføring at det, i hvert fall i flomperioder, settes opp en gradient i vannsprutintensitet (LM-VS) som forårsaker en tydelig sonering fra fossesregnpåvirket natur nær elva til fosserøykpåvirket natur et stykke fra fossen. Fossesprutkomplekset har to definerende natursystemhovedtyper, NA-TA01 Nakent berg og NA-TD04 Fosse-eng. Nær bunnen av store fosser kan fossespruten være så kraftig at all jord og vegetasjon spyles vekk. Der, og på sidene av store fosser med fritt fall, finnes bare nakent berg. Med økende avstand fra fossen øker tendensen til at nakent bergsubstrat koloniseres av lav og moser. Nakent berg i det fossesprutinfluerte området fordeler seg på 7 grunntyper innenfor NA-TA01. Med økende avstand fra fossen, øker også tendensen til oppbygging av et jordsmonn, og forekomst av karplante- og mosedominert vegetasjon. Om vinteren fryser alt som stikker opp over det eventuelle snødekket til med is. Arter som skal klare seg i fosse-eng må derfor tåle å fryse inn i is om vinteren. Innfrysing i is med påfølgende frostskader er hovedårsaken til at trær mangler i et stort område omkring fossen, også under skoggrensa. I dette beltet finner vi kompleksenhetens andre definerende natursystem-hovedtype, fosse-eng (NA-D04). For å danne et fossesprutkompleks må vannsprutinteniteten være stor nok til at det finnes et ytre belte av fossesprutpåvirket fastmarksskogsmark (NA-TB01) eller, over skoggrensa, fjellhei (NA-TA03). Ofte inneholder også fossesprutkomplekset deler av en talus med rasmark (NA-TD01), og kan da overlappe med NK-D02 Rasmarkskompleks. Fossesprutkompleksets utspringsområde, som også inkluderes i naturkompleksenheten, består av NA-OA01 Fast elvebunn med høy vannforstyrrelsesintensitet (LM-VF).
Avdalsfossen (Årdal, Sogn og Fjordane) gir opphav til en stor fossesprutkompleksenhet som er beskrevet av Bratli et al. (2018).
NK-D03 Fossesprutkompleks forekommer spredt over det meste av landet der det finnes elver med stor vannføring som, på grunn av et terreng med store høydeforskjeller, danner høye fosser og lange stryk og har stor påvirkning på den tilstøtende naturen. Størrelsen på fossesprutkompleksenhetene bestemmes av vannføringen i elva og topografien. Fossen kan sette opp en sterk vind, fossevinden, som fører fossespruten mange hundre meter fra fossen og gir oppgav til et stort fossesprutkompleks. Størst tetthet av fossesprutkomplekser finner vi i et breit belte langs kysten fra Rogaland til Troms. Der finner vi også de største fossesprutkompleksenhetene.
Mange områder nær fosser har opphørt å fungere som fossesprutkompleks på grunn av regulering av vannføringen ifm. vannkraftutbygging.
Definerende lokal kompleks miljøgradient (dLKMg) for NK-D03 Fossesprutkompleks er LM-VS Vannsprutintensitet. Naturkompleksenheten har to definerende natursystemhovedtyper (dNS-HT) som begge må være til stede, NA-TD04 Fosse-eng og NA-TA01 Nakent berg (7 grunntyper, TA01-69:75 for fossebergvegg og fossebergknaus). Den har to alternative assosierte natursystemhovedtyper: NA-TB01 Fastmarksskogsmark (under skoggrensa) og NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside (over skoggrensa).
3 – akseptabel
Bratli H, Halvorsen R, Høitomt T, Ihlen PG og Brynjulvsrud JG (2021) Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). Universitetet i Oslo Natuthistorisk Museum Rapport 99: 1-142.