Naturkompleksenheten omfatter skråninger preget av aktiv raspåvirkning, det vil si forstyrrelse forårsaket av at snø, is, vann og/eller mineralmateriale passerer over marka.
Kjernen i NK-D02 Rasmarkskompleks er en større eller mindre rasmark (NA-TD01), kompleksets definerende natursystemhovedtype. En rasmark er en skråning som er dominert av grus, stein og/eller blokker. Den kan være et resultat av fjellskred, steinskred og/eller steinsprang utløst av frostsprengning (frostforvitring) av berg ovenfor rasmarka. Tyngdekraften har transportert forvitringsmaterialet ned skråningen slik at det, over mange tusen år og gjennom mange istider, har bygd seg opp til en distinkt landform ved bergveggens fot (FL-L08 Talus). Talusen kan ha kjegleform eller strekke seg som et langstakt bånd under bergveggen. Rasmaterialet fordeles vertikalt i rasmarka på grunn av styrtgradering, det vil si en sortering som gjør at de største blokkene, som har høyest bevegelsesenergi, transporteres lengst ned og samler seg i bunnen av talusskråningen. Den dominerende kornstørrelsen øker derfor fra øverst til nederst i en talusskråning. Dersom rasmaterialet er grovkornet (blokker) og/eller rasaktiviteten stor, koloniseres rasmarka svært langsomt eller ikke i det hele tatt. Innenfor et raspåvirket område finnes derfor variasjon fra stor til liten grad av raspåvirkning. Dette er årsaken til at en talus oftest er et naturkompleks som i tillegg til åpen rasmark (NA-TA01) inneholder en eller flere av de tre assosierte natursystem-hovedtypene: Langs kanten av talusen finnes under skoggrensa oftest en raspåvirket fastmarksskogsmark (NA-TB01) med rikelig innslag av boreale lauvtrær som bjørk, rogn, selje og osp. Over skoggrensa erstattes denne av raspåvirket fjellhei (NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside). I deler av landet med fuktig klima og stor snørasaktivitet, det vil si i et breit belte langs kysten fra Rogaland til Nord-Troms, er ei grønn rasmarkeng (NA-TD03) på finere materiale under bergrota et karakteristisk innslag i rasmarkskomplekset. Store rasmarkenger med frodig vegetasjon ble mye brukt til utmarksbeite, og mange steder har langvarig hevd gjennom slått og/eller beite konvertert rasmarkenga til en semi-naturlig eng (NA-NK01) med svakt preg av rasutsatthet. Rasmaterialet kan ha sin opprinnelse i en bratt bergvegg rett over rasmarka, eller det kan stamme fra et utspringsområde lengre unna. Når bergveggen rett ovenfor er rasmarkas utspringsområde, er denne en del av rasmarkskomplekset. Andre natursystem-hovedtyper som kan forekomme i eller i tilknytning til en rasmark og bære preg av raspåvirkning slik at de er del av rasmarkskompleksenheten, er framspringende berg på land (NA-TA01 Nakent berg), i innsjøer (NA-LA01) eller i elver (NA-OA01). Der det finnes velutviklete rasmarkenger
Kompleksenhetens utbredelse følger utbredelsen av den definerende natursystem-hovedtypen rasmark (NA-TD01). Den forekommer over hele landet, men er klart vanligst i områder med stort relativt relieff (dype daler med bratte sider), det vil si i midtre og indre fjordstrøk og de vestlige delene av fjellkjeden fra Rogaland til Nord-Troms.
Til tross for at NK-D02 Rasmarkskompleks er en av naturkompleksenhetene som best passer definisjonen av naturkompleks, og er uløselig knyttet til den distinkte landformenheten talus, omfatter den svært stor variasjon i innholdet av natursystemer. I områder med relativt tørt klima og små snømengder (Østlandet, indre deler av Trøndelag og Nord-Norge) mangler rasmarkenger eller finnes bare som små fragmenter oppunder bergrota. I de oseaniske områdene langs kysten kan enger dekke store deler av talusen. Mange steder tilføres de bevegelig vann i grunnen (LM-KI Kildevannspåvirkning) og domineres av store bregner og urter (høgstauder). Andre årsaker til variasjon innenfor kompleksenheten er plasseringen til bioklimatisk sone (under eller over skoggrensa), graden av påvirkning fra slått og/eller husdyrbeite, og om rasmarkskomplekset inkluderer utspringsområdet.
Definerende lokal kompleks miljøgradient (dLKMg) for NK-D02 Rasmarkskompleks er LM-RU Rasutsatthet. Naturkompleksenhetens definerende natursystemhovedtype (dNS-HT) er NA-TD01 Rasmark. Den har tre alternative assosierte natursystemhovedtyper: NA-TD03 Rasmarkeng, NA-TB01 Fastmarksskogsmark (under skoggrensa) og NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside (over skoggrensa).
3 – akseptabel