Naturkompleksenheten omfatter områder preget av aktiv flomskredaktivitet, der flomelver passerer over ustabil flomskredmark.
Flomskred, som over tid bygger opp flomskredvifter, er plutselige strømmer av vann, breerodert slam og grovere materiale som passerer over permanent frossen mark og fører til sedimentasjon, stedvis også erosjon. Fordi permafrosten hindrer dyp erosjon av substratet, tar elva stadig nye løp over flomskredvifta. Samtidig sedimenteres store mengder bretransportert materiale fordi vannstrømmene deler seg og vannet mister transportkapasitet når dalsiden flater ut. Slike aktive flomskredvifter utgjør naturkompleksenheten NK-D01 Flomskredkompleks, kjennetegnet ved den definerende miljøgradienten LM-FU Flomskredutsatthet, NA-TD02 Flomskredmark som definerende natursystemhovedtype og innslag av NA-OG01 Ny elvebunn i skiftende løp (assosiert natursystemhovedtype). Kompleksenheten kjennetegnes av iboende ustablitet, der steder veksler mellom å tilhøre fastmarkshovedtypene NA-TD02 og NA-OG01. Dersom permafrosten tiner, stabiliseres elveløpene og elvebunnen ender som elvesedimentbunn (NA-OA02). Stabilisert fastmark kan utvikle seg til NA-TA04 Arktisk-alpin fjellhei og leside eller, på steder med miksing av kornstørrelser og dårlig drenering, NA-TE05 Oppfrysingsmark.
Kompleksenheten og den definerende hovedtypen er bare kjent fra Svalbard, der den er vanlig og stedvis dekker betydelige arealer.
Definerende lokal kompleks miljøgradient (dLKMg) for NK-D01 Flomskredkompleks er LM-FU Flomskredutsatthet. Naturkompleksenhetens definerende natursystemhovedtype (dNS-HT) er NA-TD02 Flomskredmark og assosiert natursystemhovedtype er NA-OG01 Ny elvebunn.
2 – svak