Naturkompleksenheten omfatter sammenhengende områder i fjellet og på Svalbard, som innholder minst en natursystemhovedtype med preg av langvarig snødekke i tillegg til snøleie.*
Snøleier finnes i alpine/arktiske bioklimatiske soner, i forsenkninger i terrenget og nederst i skråninger der snø samler seg gjennom vinteren. Jorddekt fastmark med preg av langvarig snødekke, kjennetegnet av høye trinn langs LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon, tilhører natursystemhovedtypen NA-TC08 Snøleie. Store områder med langvarig snødekke har oftest også innslag av andre natursystemtyper med preg av langvarig snødekke i tillegg til snøleier. Slike områder utgjør naturkompleksenheten NK-C08 Snøleiekompleks, som har tre alternative assosierte natursystemhovedtyper, NA-TA01 Nakent berg (grunntypene TA-01-77,78 for snøleieberg), NA-TG01 Nakne løsmasser og NA-VC04 Våt- og kildesnøleie. De fem grunntypene av nakne løsmasser som er knyttet til langvarig snødekke er ikke definert på grunnlag av variabelen LM-SV, men av AD-ØD_C Økologisk differensiering med snøleiepreg. Dette er en kompleks miljøfaktor som uttrykker snødekkevarighet tilsvarende LM-SV_a tidlig moderat snøleie, men som samtidig forteller at dette er mark som befinner seg i et mellomsuksesjonstrinn på vegen mot snøleie, et stadium i en utvikling som har vart i flere tusen år og som, gikk dagens miljøforhold, sannsynligvis ikke vil bli fullført før det har gått enda noen tusen år. Disse nakne løsmassene kan ha opphav i stedegent forvitringsmateriale dominert av grus, stein eller blokker (forvitringsgrusmark eller forvitringsblokkmark) eller i morenemateriale (løsmasser avsatt av isbreer). Områder med snøleiepreg som har smeltet fram etter at breene begynte å trekke seg tilbake for ca. 250 år siden, er del av "breforlandet", der all natur fortsatt er i suksesjon. Fordi det ikke finnes stabile snøleier der, inngår ikke områder med snøleiepreg i breforlandet i et snøleiekompleks.
Snøleiekomplekser finnes i hele landet over skoggrensa samt på Svalbard, på steder der snø samler seg om vinteren slik at marka smelter seint fram. Snøleiekomplekser er svært sjeldne i de mest kontinentale områdene (inkludert det este av Svalbard), men øker sterkt i mengde mot nedbørrike områder på vestsiden av fjellkjeden. I vestlandsfjella kan komplekset dekke store, sammenhengende områder. Der er også våt- og kildesnøleier et vanlig innslag i snøleiekomplekset. I øvre del av mellomalpin/mellomarktisk bioklimatisk sone blir jordsmonnet tynnere og mer ustabilt, og typiske snøleier erstattes gradvis av sammenhengende nakne løsmasser som ikke inngår i et naturkompleks.
Naturkompleksenheten omfatter betydelig variasjon med hensyn til forekomst og andel av de tre assosierte natursystemhovedtypene (se "Forekomst og utbredelse"), som til en viss grad er relatert til bioklimatisk sone.
Definerende lokal kompleks miljøgradient (dLKMg) for NK-C08 Snøleiekompleks er LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon. Naturkompleksenhetens definerende natursystemhovedtype (dNS-HT) er NA-TC08 Snøleie. Den har tre alternative assosierte natursystemhovedtyper: NA-TA01 Nakent berg og NA-VC04 Våt- og kildesnøleie, og NA-TG01 Nakne løsmasser, grunntypene TG01-07,08,12,13 for forvitringsmark og -17 for morene. Disse grunntypene kjennetegnes av klassen AD-ØD_C Økologisk differensiert mark med snøleiepreg, som i sin tur forutsetter snødekkevarighet tilsvarende LM-SV_a tidlig moderat snøleie.
3 – akseptabel