Naturkompleksenheten omfatter sammenhengende områder av strandeng med forsenkninger (saltpanner) som stedvis og tidvis er fylt med vann (pøler).
Strandenger uten helning og med ujevn overflate kan huse en karakteristisk naturkompleksenhet, NK-C07 Saltpannekompleks, som kjennetegnes av strandengdominans med karakteristiske innslag av saltpanner, dvs. små forsenkninger som fylles med vann når det er flo sjø. Når tidevannet synker, trekker saltvannet dels ned i grunnen, dels fordamper det. Da øker vannets og markas saltkonsentrasjon. I saltpannekomplekset er saltholdigheten i marka høyere enn på veldrenerte, svakt hellende strender. Komplekset defineres av at det finnes saltpanner med den karakteristiske, svært artsfattige natursystemhovedtypen NA-TC04 Saltanrikingsmark, der artsinnholdet ofte er redusert til én art, salturt Salicornia europaea. Kompleksenheten er betinget av LM-SF Saltanriking av mark og bunn i fjærebeltet. Forsenkninger der saltvann blir stående over lengre tid utvikler seg til saltpøler, dvs. hypersalte vannforekomster i poller (NA-SC05-01) med saltanriket fjærebeltesedimentbunn (NA-MA04).
Naturkompleksets utbredelse sammenfaller med utbredelsen av den definerende hovedtypen, NA-TC04 Saltanrikingsmark, som finnes langs hele kysten. Velutviklete saltpannekomplekser er imidlertid sjeldne og konsentrert til den delen av kysten der strandflata er brei og flat og tidevannsforskjellen stor, det vil si fra Sunnmøre til Vesterålen.
Definerende lokal kompleks miljøgradient (dLKMg) for NK-C07 Saltpannekompleks er LM-SF Saltanriking av mark og bunn i fjærebeltet. Naturkompleksenhetens definerende natursystemhovedtype (dNS-HT) er NA-TC04 Saltanrikingsmark. Dens assosierte hovedtype er NA-TC05 Strandeng, som må være representert med utforminger som minst har preg av litt saltanriking (LM-SF_a). Saltpannekomplekset kan inneholde saltpøler med hypersalt vann og saltanriket bunn (NA-MA04 Fjærebeltesedimentbunn).
4 – god