Naturkompleksenheten omfatter sammenhengende områder med tydelig påvirkning av kildevann fra en grunnkilde.
NK-C05 Grunnkildekompleks er betinget av kildevannspåvirkning (LM-KI). Kompleksenhetens fokuspunkt er et punkt- eller linjeformet område med sterk kildevannspåvikning, oftest en astatisk (ustabil) eller eustatisk (stabil) kilde. Denne kilden mangler oftest åpent vannspeil, og det renner ingen åpen bekk ut av den. Fokuspunktet omgis av ikke-torvdannende kildevegetasjon som tilhører natursystemhovedtypen grunnkilde (NA-VC03). Fokuspunktet ligger ofte nedenfor en markert kant i terrenget. Da kan naturkompleksenheten være skarpt avgrenset mot marka på oversiden. Nedstrøms fokuspunktet sprer kildevannet seg utover et større område der kildevannsegenskapene (stabil temperatur, kjemisk innhold og vanntilførsel) gradvis svekkes. For at en grunnkilde skal være del av et grunnkildekompleks, må dette influensområdet inneholde kildevannspåvirket fastmark eller våtmark.
NK-C05 Grunnkildekompleks finnes over hele landet. Den definerende natursystemhovedtypen grunnkilde (NA-VC03) har utbredelsestyngdepunkt fra nordboreal til mellomalpin bioklimatisk sone, men danner naturkompleks med kildevannspåvirket fastmark først og fremst i nordboreal og lavalpin sone. Der er det ikke uvanlig at større, sammenhengende grunnkildekomplekser finnes under vendepunktet i bratte U-dalssider, der terrenget begynner å flate ut. På avstand kan rekker av kilder (kildehorisonter) ses som horisontale striper av intenst grønne flekker som skyldes tette matter av kaldnikke Pohlia wahlenbergii og/eller kildemoser Philonotis spp. Kildevannspåvirkningen er ofte begrenset til kildehorisontene uten at disse inngår i naturkomplekser, men typiske grunnkildekomplekser forekommer spredt og kjennetegnes av frodig, storbregne- eller høgstaudedominert fastmark nedenfor kildehorisonten. I øvre del av lavalpin og nedre del av mellomalpin bioklimatisk sone kan grunnkildekomplekser inneholde våt- og kildesnøleie (NA-VC04) nær kildens fokuspunkt.
Naturkompleksenheten omfatter en viss variasjon som er relatert til bioklimatisk sone. Under skoggrensa inneholder kompleksenheten den assosierte natursystemhovedtypen NA-TB01 Fastmarksskogsmark. I lavalpin bioklimatisk sone erstattes denne av NA-TA03 Arktisk-alpin fjellhei og leside. Oppover i lavalpin sone og i mellomalpin sone blir utformingen med NA-VC04 Våt- og kildesnøleie gradvis vanligere og er enerådende i mellomalpin sone.
NK-C01 Varmkildekompleks, NK-C02 Ferskvannskildekompleks og NK-C03 Ferskvanns- og våtmarkskildekompleks på den ene siden og NK-C04 Torvmarkskildekompleks og NK-C05 Grunnkildekompleks på den andre siden. Ferskvannskildekompleksene (NK-C01, NK-C02 og NK-C03) skiller seg fra våtmarkskildekompleksene (NK-C04 og NK-C05) ved å ha en gjennomgående, åpen vannstreng (bekke-/elveløp).
NK-C04 Torvmarkskildekompleks og NK-C05 Grunnkildekompleks skiller seg med hensyn til torvprodukserende evne. Mens NK-C04 kjennetegnes av torvmark i både i myr og i kilde, kjennetegnes NK-C05 av at kilden har våtmarkspreg, men mangler torvproduksjon.
Definerende lokal kompleks miljøgradient (dLKMg) for NK-C05 Grunnkildekompleks er LM-KI Kildevannspåvirkning. Naturkompleksenhetens definerende natursystemhovedtype (dNS-HT) er NA-VC03 Grunnkilde. Den har tre alternative assosierte natursystemhovedtyper: NA-TB01 Fastmarksskogsmark (under skoggrensa), NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside (over skoggrensa) og NA-VC04 Våt- og kildesnøleie.
3 – akseptabel