Naturkompleksenheten omfatter sammenhengende områder på elvebunnen nedstrøms et kildeframspring.
NK-C02 Ferskvannskildekompleks er betinget av kildevannspåvirkning (LM-KI), og omfatter en elvestrekning fra et tydelig kildeframspring til så langt nedstrøms kilden som vannet fortsatt har kildevannspreg, det vil si til vannets temperatur og kjemiske sammensetning er lik den vi finner i elvevannet oppstrøms kilden. Ferskvannskildekomplekser kjennetegnes ved at vannet er kjølig om sommeren og at temperaturen er mer stabil gjennom året enn i elvevannet for øvrig. Også vanntilførselen og vannets kjemiske sammensetning er stabil gjennom året. Ferskvannskildekomplekser har vanligvis sedimentbunn, men flekker med fastbunn kan også forekomme. Ferskvannskildekomplekser omfatter, i motsetning til ferskvanns- og våtmarkskildekomplekser, bare elvebunnen. Elveløpet er omgitt av fastmark eller våtmark som kan ha et visst preg av kildevannspåvirkning, men ikke sterkt nok til å tilordnes en natursystemhovedtype av NA-TC02 Torvmarkskilde (se "forvekslingsenheter"). Dersom det forekommer kildevannspåvirket fast- eller våtmarksnatur langs elvestrekningen, skal denne også inkluderes i ferskvannskildekomplekset (se "utfyllende opplysninger"). Ferskvannskildekomplekser er gunstige leveområder for arter som krever stabile leveforhold og som tåler lave temperaturer, for eksempel ørret- og røyeyngel.
NK-C02 Ferskvannskildekompleks forekommer i forbindelse med grunnvannsframspring i et elveløp eller der sterke kilder gir opphav til et ferskvannssystem i form av en stor bekk eller liten elv som springer ut av kilden. I motsetning til NK-C03 Ferskvanns- og våtmarkskildekompleks er kildevannspåvirkningen begrenset til elvebunnen mens elvebredden kjennetegnes av fastmarksvegetasjon uten tydelig kildevannspåvirkning. NK-C02 er derfor knyttet til elver og bekker med større vannføring og brattere kanter enn NK-C03. Sammenliknet med NK-C03 har enheten tyngdepunkt i sterkere hellende terreng, der tendensen til torvdannelse er mindre. Ferskvannskildebunn kan også finnes i innsjøer i karstområder (kalkrik berggrunn med lettoppløselig marmor og kalkstein), der kildeframspring gir opphav til svært kalkrike innsjøer. I mellomalpin bioklimatisk sone kan et ferskvannskildekompleks inneholde betydelige arealer med våt- og kildesnøleie (NA-VC04).
NK-C01 Varmkildekompleks, NK-C02 Ferskvannskildekompleks og NK-C03 Ferskvanns- og våtmarkskildekompleks kjennetegnes av ulike definerende natursystemhovedtyper på elvesedimentbunn. MK-C01 skiller seg fra de to andre naturkompleksenhetene med åpen vannstreng (elv eller bekk) ved å ha NA-OC02 Varm ferskvannkildebunn som definerende hovedtype. Det innebærer at temperturen i kildevannet må være minst 2°C høyere enn normalt for området. Denne naturkompleksenheten finnes bare noen få steder på Svalbard. De to andre kompleksenhetene har NA-OC01 Ferskvannskildebunn som definerende hovedtype. NK-C03 Ferskvanns- og våtmarkskildekompleks skiller seg fra NK-C02 Ferskvannskildekompleks ved at kildevannspåvirkningen gir seg sterkere utslag i kildevannspregete våtmarkssystemer langs elve- eller bekkeløpet. I begge tilfeller trekkes grensa mot omgivelsene slik at all kildevannspåvirket natur der kildevannspåvirkningen har samme opphav som bekken/elva som renner ut av ferskvannskilden, tilordnes samme naturkompleksenhet. Ferskvannskildekomplekset skilles fra ferskvanns- og torvmarkskildekomplekset ved at omgivelsene ikke inneholder torvmarkskilde (NA-VC02).
NK-C01 Varmkildekompleks, NK-C02 Ferskvannskildekompleks og NK-C03 Ferskvanns- og våtmarkskildekompleks på den ene siden og NK-C04 Torvmarkskildekompleks og NK-C05 Grunnkildekompleks på den andre siden. Ferskvannskildekompleksene (NK-C01, NK-C02 og NK-C03) skiller seg fra våtmarkskildekompleksene (NK-C04 og NK-C05) ved å ha en gjennomgående, åpen vannstreng (bekke-/elveløp).
Definerende lokal kompleks miljøgradient (dLKMg) for NK-C02 Varmkildekompleks er LM-KI Kildevannspåvirkning. Definerende natursystemhovedtype (dNS-HT) er NA-OC01 Ferskvannkildebunn. Assosiert natursystemhovedtype (aNS-HT) er NA-OA02 Elvesedimentbunn.
3 – akseptabel
Fysisk avgrensning av NK-C02 Ferskvannskildekompleks. Denne naturkompleksenheten kjennetegnes av kombinasjonen av et bekke-/elveløp med preg av kildevannspåvirkning (NA-OC01) og kildevannspåvirket elvesedimentbunn (NA-OA02) nedstrøms kilden, mens torvmarkskilde (NA-VC02) ikke ingår i det kildevannspåvirkete området som omgir kildevannsframspringet. Naturkompleksenheten er imidlertid ikke begrenset til utbredelsen av de to karakteriserende natursystemhovedtypene, men omfatter hele området som grenser til bekken og som påvirkes av kildevannstilførsel. De vanligste øvrige naturtypene som inngår i kompleksenheten, er åpen jordvannsmyr ("kildemyr", NA-VA01) og kildevannspåvirkete grunntyper eller utforminger av fastmarksskogsmark (NA-TB01) eller arktisk-alpin fjellhei og leside (NA-TA03) samt, i mellomalpin sone, våt- og snøleiekilde (NA-VC04).