Naturkompleksenheten omfatter sammenhengende områder i og omkring en varm kilde med preg av påvirkning fra en kombinasjon av jordvarme og kildevannstilførsel.
NK-C01 Varmkildekompleks er betinget av en kombinasjon av jordvarmeinnflytelse (LM-JV) og kildevannspåvirkning (LM-KI). Nøkkelelementet i naturkomplekset er forekomsten av varm ferskvannskildebunn, som i Norge bare er kjent fra noen få steder på Svalbard. Grenseverdien for å regne ferskvannsbunn som varm, er at gjennomsnittstemperaturen er 2°C høyere enn tilsvarende steder i omgivelsene. I tillegg til den varme kilden inngår hele det området omkring kilden som er observerbart påvirket av varmt kildevann i naturkompleksenheten. Jorddekt, svakt kildevannspåvirket natur med varmekrevende karplanteflora (Alsos et al. 2011) plasseres derfor i natursystemhovedtypen arktisk-alpin fjellhei. Elementer av nakent berg kan også forekomme i naturkomplekset. Naturkomplekenheten omfatter dermed et sammenhengende område omkring en varm kilde med observerbart preg av jordvarme- og kildevannspåvirkning.
Trollkjeldane i Bockfjorden på Svalbard.
De eneste varme kildene i Norge ligger på Spitsbergen. Der finnes varme kilder i to områder; på Nordvest-Spitsbergen innerst i Bockfjorden og ved Hornsund på Sørkapp. Ved Bockfjorden finnes to delområder med varme kilder. Der finnes de kjente varmkildeområdene Jotunkildene, Gygrekildene og Trollkildene. Ved Sørkapp ligger kildene Trollosen og Fisosen. Vanntemperaturen i kildene i Bockfjorden er mellom 14 og 26°C, og temperaturen i kildene i Hornsund mellom 4 og 15°C.
NK-C01 Varmkildekompleks, NK-C02 Ferskvannskildekompleks og NK-C03 Ferskvanns- og våtmarkskildekompleks kjennetegnes av ulike definerende natursystemhovedtyper på elvesedimentbunn. MK-C01 skiller seg fra de to andre naturkompleksenhetene med åpen vannstreng (elv eller bekk) ved å ha NA-OC02 Varm ferskvannkildebunn som definerende hovedtype. Det innebærer at temperturen i kildevannet må være minst 2°C høyere enn normalt for området. Denne naturkompleksenheten finnes bare noen få steder på Svalbard. De to andre kompleksenhetene har NA-OC01 Ferskvannskildebunn som definerende hovedtype. NK-C03 Ferskvanns- og våtmarkskildekompleks skiller seg fra NK-C02 Ferskvannskildekompleks ved at kildevannspåvirkningen gir seg sterkere utslag i kildevannspregete våtmarkssystemer langs elve- eller bekkeløpet. I begge tilfeller trekkes grensa mot omgivelsene slik at all kildevannspåvirket natur der kildevannspåvirkningen har samme opphav som bekken/elva som renner ut av ferskvannskilden, tilordnes samme naturkompleksenhet. Ferskvannskildekomplekset skilles fra ferskvanns- og torvmarkskildekomplekset ved at omgivelsene ikke inneholder torvmarkskilde (NA-VC02).
NK-C01 Varmkildekompleks, NK-C02 Ferskvannskildekompleks og NK-C03 Ferskvanns- og våtmarkskildekompleks på den ene siden og NK-C04 Torvmarkskildekompleks og NK-C05 Grunnkildekompleks på den andre siden. Ferskvannskildekompleksene (NK-C01, NK-C02 og NK-C03) skiller seg fra våtmarkskildekompleksene (NK-C04 og NK-C05) ved å ha en gjennomgående, åpen vannstreng (bekke-/elveløp).
Definerende lokale komplekse miljøgradienter (dLKMg) for NK-C01 Varmkildekompleks er LM-JV Jordvarme og LM-KI Kildevannspåvirkning. Definerende natursystemhovedtype (dNS-HT) er NA-OC02 Varm ferskvannkildebunn. Assosiert natursystemhovedtype (aNS-HT) er NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside.
3 – akseptabel
Alsos IG, Elven R, Brysting AK, Birkeland S og Skjetne IEB (2011) Økologiske og genetiske undersøkelser av rødlistearter på Svalbard. Svalbards Miljøfond.