Dyremøkk og fuglegjødsel er livsmedium for møkklevende organismer og rovdyr og parasitter som lever i nær tilknytning til disse.
-
Dyremøkk og fuglegjødsel, illustrert med elgmøkk med begynnende mosebegroing. Grunntype TS11-01 Pattedyrmøkk. Dyremøkk er viktig substrat for en lang rekke spesialiserte insektarter som for eksempel møkkbiller (flere grupper innen Scarabaeoidea) og møkkfluer (Muscidae). Bildet er fra Starmoen i Elverum (Hedmark).
Hovedtypen omfatter avføring fra dyr og fugler som substrat for andre møkklevende (koprofage) organismer, samt rovdyr og parasitter knyttet til disse. Livsmediet er habitat for en rekke ulike arter innen moser, sopp og insekter. Blant insektgruppene er særlig biller og tovinger dominerende. Substratet har kort varighet i tid, da nedbrytningen skjer raskt. Marktypen som dette livsmediet befinner seg i vil ofte være avgjørende for hvilke organismer som forekommer der. Denne variasjonen vil komme til uttrykk i inndelingen av natursystemtyper som livsmediet forekommer i på større romlig skala.
LI-TS11 Dyremøkk og fuglegjødsel omfatter avføring fra dyr og fugler i landsystemer.
LI-TS11 Dyremøkk og fuglegjødsel finnes overalt på land der det forekommer dyremøkk og fuglegjødsel.
LI-TS11 Dyremøkk og fuglegjødsel deles inn i 2 grunntyper: TS11-01 Pattedyrmøkk TS11-02 Fuglegjødsel
Regional og geografisk variasjon er trolig av mindre betydning for denne hovedtypen, men svært mange arter knyttet til dyremøkk er varmekjære og har en sterkt sørlig utbredelse. Denne variasjonen på regional skala vil bli fanget opp gjennom inndelingen i bioklimatiske soner. Eventuell variasjon relatert til oseanitet som har betydning for møkksubstratets fuktighetsforhold og varighet, vil bli fanget opp av bioklimatiske seksjoner.
LI-TS11 Dyremøkk og fuglegjødsel har som livsmedium en del fellestrekk med LI-TS10 Dødt animalsk materiale når det gjelder artssammensetning av tilknyttete organismer, men skilles likevel ut som egen hovedtype på bakgrunn av de prinsipielle forskjellene i opprinnelse og på grunn av at ulike beskrivelsesvariabler legges til grunn for videre inndeling. LI-TS11 Dyremøkk og fuglegjødsel kan bestå av mosaikk med LI-TS08 Levende dyr og dyrebo.
LI-TS11 Dyremøkk og fuglegjødsel er identisk med Livsmedium, hovedtype T12 Dyremøkk og fuglegjødsel i NIN 2.3.
Kunnskapen om hvilke arter som er knyttet til dyremøkk og fuglegjødsel er relativt godt. 3
LI-TS11 Dyremøkk og fuglegjødsel ble i NIN 2.3 inndelt i fem grunntyper på basis av tre beskrivelsesvariabler: LBØ1: opprinnelsestype: opprinnelse for dyremøkk og fuglegjødsel (OT–E) med tre delvis taksonomiske klasser; husdyr (OT–E·Y1), andre pattedyr enn husdyr (OT–E·T2) og fugler OT–E·Y3) LBØ2: innstråling: varme (IS–B); med to hovedtypetilpassete trinn; kjølig/normalvarmt (IS–B·1-2) og varmt/svært varmt (IS–B·3-4); videreført i NiN 2/3 som UE uttørkingseksponering LBØ3: vannmetning: substratfuktighet (VM–B), med tre trinn som aggregeres til to hovedtypetilpassete trinn; tørr/rå og fuktig.De to beskrivelsesvariablene UE uttørkingseksponering og VM vannmetning fanger opp den kvantitative variasjonen, mens den kvalitative variasjonen mellom ulike typer møkk, med hensyn til konsistens, kjemi etc, fanges opp som variasjon mellom grunntyper. Flere beskrivelsesvariabler som potensielt er viktige for variasjon innenfor hovedtypen dyremøkk og fuglegjødsel anses fanget opp gjennom beskrivelse av natursystemet eller livsmediet som møkka ligger i, og vil derfor dekkes opp gjennom naturtypeinndelingen.
Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Inndeling i livsmedium-hovedtyper. NiN Bakgrunnsdokument 10:1-38. Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Beskrivelsessystem for livsmedium-grunntyper. NiN Bakgrunnsdokument 11: 1-80.