Finere uorganiske substrater på land

LI-TS02

Hovedtype

Omfatter alle terrestriske, uorganiske substrater med kornstørrelse < 16 mm, inkludert leire, silt, sand og fin og middels grus.

Hovedtypen omfatter alle terrestriske, overveiende uorganiske substrater med kornstørrelse < 16 mm (leire, silt, sand, fin og middels grus), og som har organisk innhold mindre enn 30 %. Humustypene mold og moder (Green et al. 1993) vil derfor tilhøre denne livsmedium-hovedtypen. Hovedtypen omfatter også modifiserte livsmedier, som for eksempel ballastjord. LI-TS02 Finere uorganiske substrater på land er relevant som substrat for organismer som lever i eller på løsmasser med lavt innhold av organisk materiale og som derfor tilfredsstiller definisjonen av mineraljord. Hovedtypen inkluderer derfor også vegetasjonsfrie flekker på marka i et stort mangfold av økosystem-hovedtyper når disse har lavt innhold av organisk materiale. Typiske eksempler er åpen elveør, breforland og snøavsmeltingsområder, sanddynemark, åpen ur og snørasmark åpen skredmark, polarørken, åpen grunnlendt naturmark i lavlandet, oppfrysingsmark og oppfrysingstundra og fjellhei og tundra. Modifiserte livsmedier innen finere uorganiske substrater på land omfatter sandtak, fyllmasser og alle typer bearbeidet og forflyttet mineraljord. Disse vil i hovedtrekk kunne beskrives på samme måte som umodifiserte grunntyper, som undertyper innen hver grunntype, angitt med modifiseringsindikatorene v og w for henholdsvis svak og moderat modifisering.

LI-TS02 Finere uorganiske substrater på land er defineres som terrestriske, uorganiske substrater med kornstørrelse < 16 mm, og organisk innhold mindre enn 30 %.

LI-TS02 Finere uorganiske substrater på land forekommer overalt der det forekommer løsmasser i terrestriske systemer.

LI-TS02 Finere uorganiske substrater på land omfatter to grunntyper. Det opprettes egne grunntyper som skiller på om artene finnes på eller i substratet. 

TS02-01 På finere uorganiske substrater på land

TS02-02 I finere uorganiske substrater på land

LI-TS02 Finere uorganiske substrater på land og LI-TS03 Organisk jord

Mineraljord på land inneholder som regel større eller mindre mengder organisk jord, og skillet mellom uorganisk og organisk jord forløper helt gradvis. Det er derfor nødvendig med en praktisk, tydelig og pragmatisk grense mellom organisk og uorganisk jord. Av denne grunn har vi valgt å bruke samme kriterium som inngår i definisjonen av torv; det vil si at jordas tørrvekt skal utgjøres av mer enn 30 % dødt organisk materiale for at substratet skal karakteriseres som organisk. Det vil i si at jord som inneholder mindre enn 30 % dødt organisk materiale karakteriseres som overveiende uorganisk. Med en slik definisjon vil humustypene moder og mold (Green et al. 1993) tilhøre mineraljorda, mens råhumus og torv vil tilhøre organiske substrater.

 

LI-TS02 Finere uorganiske substrater på land og LI-TS01 Grovere uorganiske substrater på land

Skillet mellom grovere uorganiske substrater på land og finere uorganiske substrater på land følger skillet mellom hardbunn og bløtbunn ved 16 mm dominerende kornstørrelse.

LI-TS02 Finere uorganiske substrater på land er identisk med Livsmedium, hovedtyper T2 Finere uorganiske substrater på land i NIN 2.3.

Regional variasjon er av stor betydning for variasjonen i artssammensetning for LI-TS02 Finere uorganiske substrater på land. Denne variasjonen fanges opp gjennom inndelingen i bioklimatiske soner (SO) og bioklimatiske seksjoner (SE). Særlig er førstnevnte viktig, fordi mange organismer som er knyttet til denne hovedtypen er svært varmekrevende, slik at artssammensetningen endrer seg dramatisk fra varme til kalde regioner. Mange typer arealer inneholder av naturlige årsaker eksponert mineraljord, for eksempel elvebredder, flyvesandområder og havstrender. Primær suksesjon fra naken substrat fanges opp på natursystemnivå gjennom de variablene primær suksejon (PS) og dynestabilisering (DS). Åpen mineraljord kan også bli eksponert som følge av menneskeaktivitet, for eksempel ved at jordsmonnet fjernes. Slik påvirkning representerer tilstandsvariasjon. Mange organismer som er knyttet til denne hovedtypen er avhengig av forstyrrelse, men kan også gå ut dersom forstyrrelsen overskrider kritiske nivåer av omfang, frekvens eller styrke. Variabler som gjengroing, tråkk og ferdsel vil bli fanget opp som tilstandsvariasjon på natursystemnivå.

Green, R.N., Trowbridge, R.L. & Klinka, K. 1993. Towards a taxonomic classification of humus forms. – For. Sci. Monogr. 29: 1-49. Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Inndeling i livsmedium-hovedtyper. NiN Bakgrunnsdokument 10:1-38. Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Beskrivelsessystem for livsmedium-grunntyper. NiN Bakgrunnsdokument 11: 1-80.