Hardbunn i marine systemer

LI-MS01

Hovedtype

Omfatter uorganiske bunnsubstrater dominert av kornstørrelser med diameter større enn 16 mm.

Hardbunn som livsmedium i saltvann omfatter uorganiske bunnsubstrater dominert av kornstørrelser med diameter større enn 16 mm. Dette er hovedsakelig bunn som forekommer sammenhengende over tilstrekkelig store arealer til å bli klassifisert på naturtypenivået som NA-MA01 eufotisk fast saltvannsbunn og NA-MA02 afotisk fast saltvannsbunn. Hovedtypen omfatter også silt og leire som er så hardpakket at den til dels fungerer som et fast substrat (moreneleire). Hovedtypen omfatter også modifiserte livsmedier som tilfredsstiller definisjonen av hardbunn i saltvann. Livsmedium-hovedtypen hardbunn i marine systemer er relevant for organismer som prefererer hardbunnssubstrat, enten de er fastsittende eller bevegelige.

LI-MS01 Hardbunn i saltvann defineres som uorganiske bunnsubstrater dominert av kornstørrelser med diameter større enn 16 mm.

LI-MS01 Hardbunn i saltvann finnes der hav og kyst er utsatt for forstyrrelser eller strømninger (høy bevegelsesenergi) slik at bart fjell og store steiner eksponeres i vannet. Dette er typisk i brenningssoner og områder med kraftige havstrømmer.

LI- MS01 Hardbunn i marine systemer deles ikke videre inn i grunntyper.

Det er stor regional variasjon i hardbunnssamfunn mellom vannmassetyper og fra sør til nord. Denne fanges opp av de regionale variablene hav-vannmasser (LM-HV) og variasjon i marine systemer relatert til varme (LM-HY).

Natursystemhovedtypetilknytning med tilhørende er helt sentral for hvilke samfunn som finnes i LI-MS01 Hardbunn i saltvann. Variasjon langs variablene dybderelatert lyssvekking i vann (LM-DL), marin salinitet (LM-SA) og vannforstyrrelsesintensitet (LM-VF), som anses fanget opp på natursystem-nivået. kommer normalt til uttrykk på så grov skala at variasjonen fanges opp tilfredsstillende ved angivelse av natursystemtypen som det aktuelle livsmediet er knyttet til. Det finnes også viktig variasjon i livsmedier på hardbunn på fast fjell, relatert til bergvegger, grotter og helning som fanges opp av natursysteminndelingen. Tilstandsvariasjon har også stor betydning for artssamfunnene i LI- MS01 Hardbunn i saltvann. Eutrofieringsgrad, miljøgifter og forurensing, forekomst av fremmede arter og påvirkning etter bunntråling er eksempler på slik variasjon. Modifiserte livsmedier innenfor hardbunn i marine systemer omfatter all konstruert saltvannsbunn med kornstørrelse > 16 mm (hardbunn), for eksempel utfyllinger og deler av havneområder som ligger dypere enn nedre flomål. Modifiserte hardbunnssubstrater lar seg klassifisere som undertyper innen hver grunntype av livsmedium, angitt med modifiseringsindikatorene v og w for henholdsvis svak og moderat modifisering.

I kystnære områder vil det være en gradvis overgang mellom det som i NiN defineres som saltvannssystemer og ferskvannssystemer. Grensa trekkes ved salinitet 0,5 ppt. det vil si mellom brakkvann og ferskvann med lavt saltinnhold, langs variabelen Salinitet (SA). LI-MS01 Hardbunn i saltvann og LI-MS02 bløtbunn i saltvann På sammen måte som for bunntypene på natursystem-nivået trekkes skillet mellom hardbunn og bløtbunn ved dominerende kornstørrelse 16 mm, det vil si mellom trinnene 5 fin eller middels grus og 6 grov grus langs variabelen dominerende kornstørrelse (DK), Konsolidert silt og leire regnes også til hardbunn. Sedimenter med blandet kornstørrelse blir på natursystem-nivå behandlet som en mosaikk av ulike kornstørrelser. På livsmedium-nivået vil sedimenter med blandet kornstørrelse bli typifisert etter den kornstørrelsesfraksjonen som antas å være utslagsgivende for den eller de aktuelle artene som lever der. I tilfeller uten referanse til spesifikke arter, vil livsmediet klassifiseres på grunnlag av fineste fraksjon som forekommer i stort nok omfang til å prege livsmediet.

LI-MS01 Hardbunn i saltvann er identisk med Livsmedium, hovedtype M1 Hardbunn i marine systemer i NIN2.3.

Kunnskapen om ulike organismers preferanser innenfor hardbunnshabitater er relativt god, særlig i forhold til andre marine systemer der kunnskapsmangelen kan være stor.2.

Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Inndeling i livsmedium-hovedtyper. NiN Bakgrunnsdokument 10:1-38. Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Beskrivelsessystem for livsmedium-grunntyper. NiN Bakgrunnsdokument 11: 1-80.