Dødt organisk materiale i ferskvann

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann som livsmedium defineres som organisk materiale av planter og dyr på ferskvannsbunn som fungerer som påvekstmedium og næring for andre organismer.

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann finnes overalt der det forekommer ansamlinger av ferskvann.

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann deles videre inn i fem grunntyper. I NiN 3.0 brukes substrattype (ST) som variabel, hvor det blant annet skilles mellom myrtorv (ST_E), dy og gytje (ST_F) og grovt organisk materiale (ST_G). Dette er videreført i livsmediuminndelingen. Grovt organisk materiale er delt inn i tre grupper, vedrester, døde planter og døde dyr.

FS05-01 Myrtorv

FS05-02 Dy og gyttje

FS05-03 Vedrester

FS05-03 Døde planter

FS05-05 Døde dyr

Regional variasjon er trolig av mindre betydning innen dødt organisk materiale i ferskvann, men organismer som utnytter dette substratet har sannsynligvis utbredelsesmønstre som gjenspeiler variasjon langs den regionale økoklinen bioklimatiske soner (SO). Det er uvisst i hvilken grad det finnes variasjon relatert til bioklimatiske seksjoner (SE), innen denne ohovedtypen. Tilhørighet i natursystem-nivået er viktig for hvilke artssamfunn som vil finnes i denne hovedtypen. De viktigste lokale variablene i denne sammenheng er syre-basestatus (SB) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL), som blir fanget tilfredsstillende opp på natursystem-nivået. Mindre viktige lokale variabler kan være bevegelsesenergi (BE) og humusinnhold i ferskvann (AO–G). Skillet mellom organismer som forekommer på dødt organisk materiale i rennende og stillestående vann vil fanges opp på landskapsdelnivået. Flere tilstandsvariabler er relevante for fullstendig beskrivelse av dødt organisk materiale i ferskvann, men disse blir fanget opp gjennom beskrivelsessystemene for hovedtyper på landskapsdel- eller natursystem-nivåene.

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann og dødt organisk materiale i saltvann (LI-MU07 dødt plantemateriale i saltvann og LI-MU08 døde dyr i saltvann) I frie vannmasser trekkes grensa mellom marine systemer og ferskvannssystemer (limniske systemer) ved en saltholdighet på 0,5 promille. LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann og dødt organisk materiale på land (LI-TS09 dødt plantemateriale og LI-TS10 dødt animalsk materiale) Grensa mellom ferskvannssystemer og landsystemer trekkes for livsmedier ved grensa mellom vann- og landstrand.

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann er identisk med Livsmedium, hovedtype D5 Dødt organisk materiale i ferskvann i NIN2.3.

Kunnskapsgrunnlaget om livsmedium-hovedtypen dødt organisk materiale i ferskvann er generelt svakt. I hvilken grad arter er sterkt knyttet til substratet er også usikkert for de fleste arters vedkommende. Mange arter bruker dødt organisk materiale som skjul, og for næringssøk (predatorer), men substratet tjener også som næring for nedbrytere. Mange av disse er ikke så sterkt bundet til substratet at dette kan defineres som disse artenes livsmedium. I hvilken grad arter er spesialisert på de ulike grunntypene er også dårlig kjent. 2.

Forskjellen mellom ulike plante- eller dyregrupper kan ved behov fanges opp med beskrivende variabler for artsgruppe (AG). Døde ferskvannsdyr og dødt plantemateriale er samlet i en livsmedium-hovedtype fordi artssamfunnene på ferskvannsåtsler preges av generelle nedbrytere, heller enn spesialiserte åtselsamfunn som har selve dyret som næringsmiljø (dette til forskjell fra marine systemer). Organiske ferskvannssedimenter dannet fra dødt plantemateriale kan etter opphav og graden av nedbrytning skilles i to kategorier, gyttje og dy. I NiN 3.0 oppfattes dy og gyttje som respons på kalkinnhold (KA), som ikke gir grunnlag for videre grunntypeinndeling.