Dødt organisk materiale i ferskvann

LI-FS05

Hovedtype

Omfatter sedimentert organisk materiale av planter og dyr på ferskvannsbunn.

Hovedtypen omfatter akkumulert (sedimentert) organisk materiale på ferskvannsbunn. I tillegg vil døde plante- og dyrerester på andre livsmedier eller i de frie vannmassene også tilhøre denne kategorien. Generell karakteristikk av grunntypeinndelingen Dødt organisk materiale i ferskvann er relevant som livsmedium for bevegelige og fastsittende organismer som forekommer i tilknytning til dødt organisk materiale i ferskvann.

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann som livsmedium defineres som organisk materiale av planter og dyr på ferskvannsbunn som fungerer som påvekstmedium og næring for andre organismer.

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann finnes overalt der det forekommer ansamlinger av ferskvann.

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann deles videre inn i fem grunntyper. I NiN 3.0 brukes substrattype (ST) som variabel, hvor det blant annet skilles mellom myrtorv (ST_E), dy og gytje (ST_F) og grovt organisk materiale (ST_G). Dette er videreført i livsmediuminndelingen. Grovt organisk materiale er delt inn i tre grupper, vedrester, døde planter og døde dyr.

FS05-01 Myrtorv

FS05-02 Dy og gyttje

FS05-03 Vedrester

FS05-03 Døde planter

FS05-05 Døde dyr

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann og dødt organisk materiale i saltvann (LI-MU07 dødt plantemateriale i saltvann og LI-MU08 døde dyr i saltvann)

I frie vannmasser trekkes grensa mellom marine systemer og ferskvannssystemer (limniske systemer) ved en saltholdighet på 0,5 promille.

 

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann og dødt organisk materiale på land (LI-TS09 dødt plantemateriale og LI-TS10 dødt animalsk materiale)

Grensa mellom ferskvannssystemer og landsystemer trekkes for livsmedier ved grensa mellom vann- og landstrand.

LI-FS05 Dødt organisk materiale i ferskvann er identisk med Livsmedium, hovedtype D5 Dødt organisk materiale i ferskvann i NIN2.3.

Regional variasjon er trolig av mindre betydning innen dødt organisk materiale i ferskvann, men organismer som utnytter dette substratet har sannsynligvis utbredelsesmønstre som gjenspeiler variasjon langs den regionale økoklinen bioklimatiske soner (SO). Det er uvisst i hvilken grad det finnes variasjon relatert til bioklimatiske seksjoner (SE), innen denne ohovedtypen. Tilhørighet i natursystem-nivået er viktig for hvilke artssamfunn som vil finnes i denne hovedtypen. De viktigste lokale variablene i denne sammenheng er syre-basestatus (SB) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL), som blir fanget tilfredsstillende opp på natursystem-nivået. Mindre viktige lokale variabler kan være bevegelsesenergi (BE) og humusinnhold i ferskvann (AO–G). Skillet mellom organismer som forekommer på dødt organisk materiale i rennende og stillestående vann vil fanges opp på landskapsdelnivået. Flere tilstandsvariabler er relevante for fullstendig beskrivelse av dødt organisk materiale i ferskvann, men disse blir fanget opp gjennom beskrivelsessystemene for hovedtyper på landskapsdel- eller natursystem-nivåene.

Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Inndeling i livsmedium-hovedtyper. NiN Bakgrunnsdokument 10:1-38.

 

Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Beskrivelsessystem for livsmedium-grunntyper. NiN Bakgrunnsdokument 11: 1-80.