Bløtbunn i ferskvann

LI-FS02 Bløtbunn i ferskvann defineres som uorganiske bunnsubstrater i ferskvann dominert av kornstørrelser med diameter mindre enn 16 mm.

LI-FS02 Bløtbunn i ferskvann finnes i ferskvannsforekomster der uorganiske løsmasser akkumuleres som i stilleflytende elver, brenningssoner og lite produktive innsjøer.

LI-FS02 Bløtbunn i ferskvann deles videre inn i to grunntyper basert på om organismene finnes på eller i løsmassene.

FS02-01 På bløtbunn i ferskvann

FS02-02 I bløtbunn i ferskvann

Samfunn knyttet til bløtbunn i ferskvann varierer sannsynligvis gradvis langs klimagradienter, først og fremst temperaturgradienten, som fanges opp gjennom inndelingen i bioklimatiske soner (SO). Det er uvisst i hvilken grad det finnes variasjon relatert til bioklimatiske seksjoner (SO), innen denne og andre livsmedium- og natursystemhovedtyper i ferskvann. Forekomst av fisk i ferskvann påvirker bunntilknyttete invertebratsamfunn negativt. Fisketomme vannmasser har derfor oftest høyere artsmangfold av ferskvannsbunndyr. Særlig i eufotisk sone, vil derfor forekomst av fisk være viktig, og kan angis som dominans i beskrivelsessystemet. Modifiserte livsmedier innen bløtbunn i ferskvann omfatter all konstruert ferskvannsbunn med kornstørrelse < 16 mm (bløtbunn), for eksempel utfyllinger og dumpete løsmasser. Modifiserte bløtbunn-substrater kan klassifiseres på sammen måte som umodifiserte substrater i ferskvannsmiljøer og angis med modifiseringsindikatorene v og w for henholdsvis svak og moderat modifisering.

I kystnære områder vil det være en gradvis overgang mellom det som i NiN defineres som ferskvannssystemer og saltvannssystemer. Grensa trekkes ved salinitet 0,5 ppt. det vil si mellom ferskvann og brakkvann med lavt saltinnhold, langs variabelen Salinitet (SA).LI-FS02 bløtbunn i ferskvann og LI-FS01 Hardbunn i ferskvann På sammen måte som for bunntypene på natursystem-nivået trekkes skillet mellom bløtbunn og hardbunn ved dominerende kornstørrelse 16 mm, delt vil si mellom trinnene 5 fin eller middels grus og 6 grov grus langs variabelen dominerende kornstørrelse (DK). Sedimenter med blandet kornstørrelse blir på natursystem-nivå behandlet som en mosaikk av ulike kornstørrelser. På livsmedium-nivået vil sedimenter med blandet kornstørrelse bli typifisert etter den kornstørrelsesfraksjonen som antas å være utslagsgivende for den eller de aktuelle artene som lever der. I tilfeller uten referanse til spesifikke arter, vil livsmediet klassifiseres på grunnlag av fineste fraksjon som forekommer i stort nok omfang til å prege livsmediet.

LI-FS02 Bløtbunn i ferskvann er identisk med Livsmedium, hovedtype D2 Bløtbunn i ferskvann i NIN2.3.

Kunnskapsgrunnlaget for organismers tilknytning til bløtbunn i ferskvann er varierende. Fordi ferskvannsøkologien tradisjonelt har fokusert mer på andre miljøegenskaper enn substratets beskaffenhet, er det behov for å utrede flere aspekter knyttet til ulike organismers tilknytning til hardbunn. Kunnskapen om salinitetseffekter er særlig mangelfull. 2.

Tilknytning til natursystemhovedtype er helt sentral for hvilke samfunn som finnes i denne livsmediumhovedtypen. Variasjon langs variabler som dybderelatert lyssvekking (DL), og vannsirkulasjon: oksygenmangel (OM), kalkinnhold (KA) og naturlig gjødsling (NG) kommer normalt til uttrykk på så grov skala at denne variasjonen i tilfredsstillende grad fanges opp ved angivelse av natursystemtypen som det aktuelle livsmediet er knyttet til. Forekomst av bløtbunn er knyttet til lav bevegelsesenergi (Variabelen bevegelsesenergi (BE). Liksom på hardbunn, går det imidlertid et viktig skille mellom organismer som forekommer på bløtbunn i rennende og i stillestående vann. Dette skillet fanges opp gjennom typeinndelingen på landskapsnivået. Sjøsaltepisoder og liknende, har betydelige effekter på artssammensetningen langs kysten. Det er kunnskapsmangel knyttet til hvor viktig sjøsaltepisoder er for artssammensetningen på bløtbunn.