Strukturerende og funksjonelle artsgrupper

Beskriver forekomst og mengde av artsgrupper med samme økologiske funksjon eller som har andre fellestrekk.

Begrepet strukturerende artsgruppe benyttes om en gruppe arter som betyr så mye for et økosystems struktur og funksjon at natursystemer dominert av disse artene er vesentlig forskjellige fra sammenliknbare systemer. Trær og fisk er eksempler på artsgrupper som kan ha en strukturerende effekt. En skog har et helt annet mikroklima enn åpen mark, og en innsjø med fisk som topp-predatorer inneholder andre planktonarter enn en fisketom sjø. Begrepet funksjonell artsgruppe brukes om en gruppe arter som har felles økologisk funksjon, for eksempel skorpelav på nakent berg.  

Denne egenskapskategorien inneholder variabler for å beskrive forekomst og mengde av grupper av arter med samme økologiske funksjon eller andre fellestrekk, og inneholder paralleller til variablene i kategorien romlige artsfordelingsmønstre som adresserer enkeltarter. Variablene kan brukes til å beskrive den totale mengden av arter i en artsgruppe innenfor et område som andel av den totale mengden av alle arter. De kan brukes til å beskrive variasjon på flater med størrelse som dekker romlige skalaer fra mikroskala til global skala som vil si fra en 1 m2 stor prøveflate i skogen til en nasjonalpark eller et annet større område. Eksempler er variablene for dekning av bunnsjiktet (moser og lav) i vegetasjon på land, og dekningen av fastsittende megafauna i vann. Kategorien inneholder også variabler som kan beskrive relativ mengde av en artsgruppe, det vil si hvor stor andel av mengden av alle arter som utgjøres av en artsgruppe. Et eksempel er variabelen for dominansutforming av tresjiktet som beskriver om bartrær, boreale lauvtrær, edellauvtrær eller pil- og vier-arter eller en kombinasjon av disse dominerer i et område.  

Strukturerende og funksjonelle artsgrupper kan i prinsippet fordeles på naturgitte og menneskebetingete artsgrupper på bakgrunn av om funksjonen er knyttet til naturlige eller menneskebetingete prosesser. NiN inneholder bare variabler for naturlige artsgrupper, det vil si grupper av arter som er definert på grunnlag av artenes biologiske eller økologiske egenskaper. Fremmede arter kunne vært definert som en menneskebetinget funksjonell artsgruppe. At en art ikke forekommer naturlig på et sted er strengt tatt ingen egenskap ved arten, men ved den menneskebetingete artssammensetningsdynamikken. Variablene som beskriver fremmedartsinnslag er derfor plassert i kategorien for artssammensetningsdynamikk.