Et økosystem består av artene som lever på et sted og miljøbetingelsene på dette stedet. I NiN legges hovedvekten på å beskrive fellestrekk i mange arters fordeling i naturen og ikke på hvordan hver enkelt art fordeler seg. Når et sted blir plassert langs komplekse miljøvariabler og tilordnet en natursystem-type får vi også vite mye om hvilke arter som kan tenkes å finnes på stedet.
I mange tilfeller er det imidlertid behov for å kunne knytte enkeltarter, for eksempel rødlistearter eller fremmede arter, til steder som kartlegges. Egenskapskategorien romlige artsfordelingsmønstre inneholder variabler som gjør dette mulig. Kategorien inneholder tre generiske variabler for arter med ulike levevis – mark- og bunnlevende art, bark- og vedboende art og mobil art. Brukeren kan lage variabler som er tilpasset kartleggingsformålet ved å spesifisere art, hvilken av de tre artsgruppene den hører til og hvilken måleskala som brukes for å registrere forekomst eller mengde av den. For alle artsgrupper kan arter knyttes til steder ved å angi om arten forekommer eller ikke (binær måleskala). For arter som lever på bakken eller på trær eller vedsubstrat kan enkeltartenes mengde innenfor et avgrenset område dessuten angis som smårutefrekvens eller dekning.
Variabler i egenskapskategorien romlige artsfordelingsmønstre kan brukes til å beskrive arters forekomst og mengde innenfor hele spennet av romlige skalaer fra mikroskala til global skala – fra en 1 m2 stor prøveflate i skogen til en nasjonalpark eller en landsdel. Kategorien inneholder også variabler som kan beskrive relativ mengde av en art, det vil si hvor stor andel av hele artssammensetningen en enkelt art utgjør. Variablene i denne kategorien kan brukes både om naturgitte og om menneskebetingete artsfordelingsmønstre. Et eksempel på menneskebetinget artsfordeling er hvilke beitedyr som finnes i et område.
Egenskapskategorien strukturerende og funksjonelle artsgrupper inneholder variabler for å beskrive forekomst og mengde av grupper av arter med samme økologiske funksjon eller andre fellestrekk.