Lokale miljøvariabler beskriver hovedtrekk i miljøforholdene på et gitt sted, som bestemmer hvilke arter som finnes på stedet og vil fortsette å finnes der i lang tid dersom det ikke skjer uventete miljøendringer. Med "hovedtrekk" menes at variablene beskriver miljøforhold som er viktige for å forklare hvilke arter som finnes på stedet. Begrepet "lokal" betyr, i motsetning til "regional", at variablene i denne kategorien forklarer variasjon i artssammensetning innenfor avstander på mellom 1 m og 1 km. Typiske eksempler på lokale miljøvariabler er kalkinnhold (innholdet av mineralnæringsstoffer i jord eller vann) og tørrleggingsvarighet (plasseringen i tidevannsbeltet eller flombeltet langs innsjøer, som forteller hvor ofte bunnen eller marka blir tørrlagt). Uttrykket "grunnleggende" presiserer at lokale miljøvariabler beskriver miljøforhold som, dersom det ikke skjer en uforutsett miljøpåvirkning, forblir mer eller mindre uendret over lang tid. Begrepet "over lang tid" er det motsatte av korttidsvariasjon, og betyr i NiN-sammenheng over 100(–200) år i landsystemer og over (20–)25 år i vannsystemer. Grunnen til at NiN opererer med ulike definisjoner av "lang tid" på land og i vann er at artssammensetningen stabiliserer seg mye raskere i vann etter en endring av miljøforholdene enn på land. Det skyldes at organismene spres mye lettere til nye steder i vann enn på land fordi vannet sirkulerer og sørger for kontinuerlig flyt av spredningsenheter.
Egenskapskategorien lokal miljøvariasjon omfatter både naturgitte og menneskebetingete miljøvariabler. Kalkinnhold og tørrleggingsvarighet er eksempler på naturgitte variabler, mens høstingsintensitet er et eksempel på en menneskebetinget miljøvariabel. Den uttrykker utnyttelsesgraden på et jordbruksareal. For eksempel er en åker som pløyes, gjødsles og sprøytes for årlig høsting av en avling mye mer intensivt utnyttet enn en ugjødslet beitemark, som i sin tur er mer intensivt utnyttet enn en skog der det går sauer på utmarkbeite.
Egenskapskategorien omfatter både komplekse variabler, som uttrykker samtidig variasjon i mange enkeltmiljøvariabler, og enkle miljøvariabler. Kalkinnhold er et eksempel på en kompleks miljøvariabel fordi den uttrykker variasjon i jordas (eller vannets) innhold av viktige næringsstoffer som kalsium, magnesium, nitrogen (og flere andre), samt andre egenskaper som jordas surhetsgrad. Et eksempel på en enkel miljøvariabel er dominerende partikkelstørrelse, som beskriver gjennomsnittsstørrelsen på sedimentene, for eksempel på elvebunnen.
Egenskapskategorien omfatter både miljøfaktorer, det vil si variabler som uttrykker egenskaper som er naturlig klassedelte, og miljøgradienter, det vil si egenskaper som varierer gradvis. Alle eksemplene ovenfor er gradienter, mens et eksempel på en miljøfaktor er løsmassetype, som skiller mellom løsmasser med ulik opprinnelse og ulike egenskaper, for eksempel rasmateriale, stein og grus som har forvitret på stedet og breavsetninger (morene).