Våtmarkssystemer

NA-V Våtmarkssystemer dekker anslagsvis 15 % av det norske fastlandslandarealet, men tallet er usikkert. På Svalbard dekker den et lite, men ukjent areal som neppe overstiger 2 %.

NA-V Våtmarkssystemer omfatter 22 hovedtyper fordelt på 10 prosesskategorier. Hovedtypegruppa inneholder to normale hovedtyper, NA-VAetingete hovedtypene, NA-VC03 ...01 Åpen jordvannsmyr i prosesskategori A og NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark betinget av trær som strukturerende artsgruppe. Spesiell, lite endret våtmarksnatur omfatter 10 hovedtyper fordelt på fire prosesskategorier (C, E, F og G). Størst areal blant disse hovedtypene dekker NA-VC01 Åpen nedbørsmyr, men også de andre miljøstressbetingete åpenmarkstypene NA-VC02 Torvmarkskilde, NA-VC03 Grunnkilde og NA-VC04 Våt- og kildesnøleie er nøkkeltyper med hensyn til artsmangfoldet innenfor hovedtypegruppa. Spesiell, klart og sterkt endret våtmark omfatter henholdsvis to og sju hovedtyper.

NA-Våtmarkssystemer, NA-L Innsjøbunnsystemer og NL-O Elvebunnsystemer

Hovedregelen for å skille NA-Våtmarkssystemer fra de to hovedtypegruppene av ferskvannsbunnsystemer er at det trekkes ei grense midt langs LM-TV Tørrleggingsvarighet, det vil si der bunnen/marka er vanndekket 50 % av tida. I innsjøer følger denne grenselinja medianvannstanden, langs elver følger den medianvannføringsnivået. Unntak fra denne regelen gjøres når artssammensetningen klart domineres av arter som er tilpasset en annen hovedtypegruppe, for eksempel når beltet av makrohelofytter (store sumpplanter) strekker seg inn på landsiden av medianvannstandsnivået.

NA-T Fastmarkssystemer og NA-V Våtmarkssystemer

NA-V Våtmarkssystemer karakteriseres ved en artssammensetning preget av organismer som er tilpasset liv på eller i vannmettet mark, og omfatter hovedsakelig myr og kilder med et grunnvannsspeil nær markoverflata (LM-VM Vannmetning basistrinn LM-VM_z våt mark).

Hovedtypegruppa har samme avgresning og samme navn som i NiN 2.3.